Ble headhuntet fra bil til regnskap
Da bilverkstedet han var driftsleder for, havnet i en økonomisk skvis, begynte Palvinder Singh Bansi (60) å føre mer og mer av regnskapet selv. Det gjorde han så bra at han ble headhuntet av regnskapsfirmaet!
Mottoet til InoXo Regnskap på Løren i Oslo er:
«la oss gjøre regnskapet ditt til en dansende lek»
og det kan kanskje passe for regnskapsfører Palvinder Singh Bansi (60) også. Vi blir sittende ved siden av ham under middagen på Unimicros byråkonferanse, og en av de første tingene han gjør, er å vise oss en video fra datterens tredagers bryllup i India noen uker i forveien. Både datteren, svigersønnen og Palvinder selv ser ut som skuespillere fra en Bollywood-film.
Livet så langt har også vært en film verdig.
Lang omvei til regnskapet
Palvinder flyttet etter storebroren, som er fem år eldre, til Norge i 1983. Men i 1989 returnerte Palvinder til India. Da var han fast bestemt på å bli der. En stund etter han kom til India, strøk en spådame fingeren i håndflata hans og sa «jeg ser at du skal tilbake til Norge». Palvinder trodde ikke noe særlig på det og trakk på skuldrene. Nesten 20 år seinere gikk spådommen i oppfyllelse, og han sto på norsk jord igjen samme året som finanskrisen brøt ut. Det ble også begynnelsen på hans regnskapshistorie.
– Jeg har en bachelorgrad i regnskap fra New Dehli i India, og er i tillegg ferdig utdannet bilelektriker også, og har fagbrev fra Norge. De første årene tilbake i Norge jobbet jeg på et verksted. Men den bedriften gikk ikke så veldig bra. Regnskapet hadde vi hos InoXo. På et punkt var det litt problemer med å betale regnskapsregningene. Da fikk jeg en melding fra sjefen om at jeg kunne hjelpe dem med å føre litt regnskap, for jeg har bakgrunn fra regnskap i India. Så da begynte jeg å føre regnskap der. Han som eide regnskapsfirmaet, begynte å lure på hva jeg gjorde på et bilverksted, fordi jeg var så flink med tall, som vi alle indere er, forteller Palvinder.
Da var veien kort over til regnskapsbransjen.
– Jeg tror det var i 2011 at jeg begynte på regnskapskontoret. Vi opprettet InoXo Regnskap i oktober 2013. Så har jeg jobbet der siden da, sier han.
Flytter kundene til Unimicro-verden
– Hvordan har utviklingen vært på de ti årene?
– Vi startet med lite omsetning de første årene, men det gikk ganske fort oppover. I koronaperioden mistet vi en del kunder, så det har vært jevn omsetning de siste årene. Men nå har vi begynt å bruke DNB Regnskap og Unimicro. Vi får mye henvendelser fra nye kunder nå, så får vi se hvordan det blir framover.
– Banken og byråportalen er en markedsføringskanal?
– Ja, for i DNB Regnskap står vi som partner på regnskapsbyrå, så vi får mange henvendelser derfra for å sjekke om vi kan hjelpe dem med regnskap. Vi ser at vi øker kundeporteføljen ganske fort, sier Palvinder.
InoXo ønsker etter hvert å få alle kundene over på systemer basert på Unimicro-plattformen. Det er både lettere og billigere enn de andre systemene de har brukt. I dag er det god spredning på kundene: både bygg og anlegg, advokater, restauranter, renholdsfirmaer og mer til er representert.
Spår stor endring med KI
Palvinder er opptatt av hvordan kunstig intelligens (KI) kommer til å forme arbeidshverdagen framover.
– Da blir det veldig mye automatisering i regnskapsprogrammet, og jeg tror regnskapsføreren stort sett blir satt til mye rådgivningsarbeid, sier han.
Han viser til noen demonstrasjoner fra Unimicro på byråkonferansen, der talegjenkjenning på nærmest valgfri dialekt ble brukt til å automatisk opprette bilagsposter i det skybaserte regnskapsprogrammet.
– OCR-tolken klarer allerede å lese leverandør, fakturanummer, forfallsdato og fakturadato, så det er bare en kostnadskonto som mangler der. Vi så på konferansen at de har kommet med en demo av en Chat GPT-robot som anbefaler ting der også, så da blir vår jobb stort sett som rådgiver, ta skattemeldinger og sånt da, i stedet for bare å føre regnskap, gjetter Palvinder.
Han er sikker på at det kommer kunstig intelligens som også genererer rapporter og skriver merknader skreddersydd for selskapet.
– Hvis roboten også klarer å lage det, vet jeg ikke helt hva vi skal gjøre, hva slags rådgivning vi skal gi. Den kommer også med enkel tekst om hva som er bra for selskapet, og hva som ikke er bra. Da blir det enda mindre arbeid for oss med rådgivning også. Men vi må følge med i utviklingen og det som skjer. Vi har ikke noe annet valg, smiler han.
Bred geografisk spredning
Koronapandemien førte også til at InoXo begynte å jobbe mer digitalt og i skyen.
– Vi har kunder fra Alta, Gol, Hol og Oslo, så det er ikke noen begrensninger på område. Kundene kan kontakte oss fra hvor som helst i hele Norge, så kan vi hjelpe dem.
– Før var det mer vanlig å møtes fysisk?
– Før kom de med bilagene og sånt, da, men nå kan de bare scanne og legge det inn i systemet, så kan vi bare bokføre. Vi har gått fra bæreposer med permer til at alt går automatisk, så det har vært helt fantastisk. Korona har lært oss at det går an å jobbe uten å ha fysisk møte. Nå kan vi ha digitale møter, og det går helt fint, sier Palvinder.
Han trives også med å ta med seg jobben for eksempel til India.
– Vi har en fordel ved at vi kan jobbe hjemmefra, vi kan jobbe fra hvor som helst. Enkelte ganger når jeg er på reise i India, tar jeg med pc-en og jobber derfra, sier Palvinder.
Sammensatt stab
Også blant de seks ansatte er det stor spredning i bakgrunn, kjønn og alder.
– Vi har en som er 76 år, og en jente på 30 år. Vi har en god blanding. Vi har nordmenn, en engelskmann, en fra India, en jente fra Armenia, så vi har god blanding rent kontormessig også.
– Har du en del kunder med indisk bakgrunn?
– Ikke veldig mange, men en del, ja. Jeg vil helst ikke ha så veldig mange bekjente som kunder, for da blir det veldig nært forhold, og i vårt miljø er det sånn at de tenker at de kan ringe klokka ti om kvelden. Da blir det aldri fri, smiler han.
Fast morgenrutine
– Du liker å legge deg tidlig og stå opp tidlig?
– Ja, jeg legger meg rundt halv ti–ti-tiden, og så er jeg oppe halv fire–fire hver dag. Da er det meditasjon og så jobbing etterpå. Jeg setter også på YouTube, hvor det vises en direktesending om morgenen fra Det gylne tempel i Amritsar i India (sikhenes viktigste hellige sted).
– Du starter hver dag med klart hode?
– Ja, det er meningen, fordi man har mange tanker om kvelden, så jeg liker å bli ferdig med dem, og så starte ny dag med veldig klart hode, gjøre litt meditasjon og så gå på jobb og starte derfra.