Forretningsutvikling og Digitalisering
Vår gode venn og eksterne ERP-ekspert Bo Hjort Christensen har forfattet boken «Forretningsutvikling og digitalisering». Her har han skrevet om status, trender, prosesser, integrasjoner, teknologi, økonomi og menneskenes plass i puslespillet. Fra on-premise til skyløsninger, fra grafisk brukergrensesnitt til brukeropplevelse, og litt om SoftRig og Headless-arkitektur – med sine egne ord forteller Bo deg med innsikt og innlevelse hvorfor boken er viktig for alle som jobber med ERP-systemer.
Jeg kommer fra en familie med sterke forfatter-gener. Som bror av forfatteren Lars Saabye Christensen skal man likevel tenke seg grundig om før man selv tar pennen fatt med det klare målet for øyet å utgi en fagbok på «hans» forlag, nemlig Cappelen Damm. Men i oktober 2021 kunne jeg med glede fastslå å være i mål med boken «Forretningsutvikling og Digitalisering». Om det blir en page-turner på linje med Byens Spor er kanskje ikke å forvente, men det er en betydelig grad av faglig tilfredsstillelse å få samlet sine ERP-teorier mellom to permer. I all beskjedenhet mener jeg den kan være til nytte for alle som jobber med kartlegging, valg, innføring og forvaltning av forretningssystemer.
Selv har jeg hatt gleden av å arbeide innenfor det nokså generelle feltet forretningssystemer, men med et særskilt fokus på ERP-systemer - helt siden begrepet ble «oppfunnet» av Gartner tidlig på 90-tallet. Det interessante med dette fagfeltet er at det favner så mange disipliner. Det handler om prosessforståelse, teknologiforståelse, økonomiforståelse og sist men ikke minst menneskelig forståelse. Med det mener jeg hvordan vi som brikker i et større organisatorisk puslespill adopterer ny teknologi. Altså vår evne til å endre atferd. Dette beskriver jeg i boken som virksomhetens endringskapasitet. Vi kan se på dette som en organisatorisk muskel, den kan til en viss grad kan trenes opp, men i det store og hele er den kulturbetinget.
Jeg møter mange organisasjoner i mitt daglige virke, og må nok innrømme at de digitale ambisjonene ikke alltid er i balanse med evnen til å omstille seg, dvs. å adoptere ny teknologi – nye verktøy. Mitt enkle råd er derfor nesten alltid som følger: «hvor lite kan vi gjøre dette prosjektet, samtidig som det gir en positiv nytteverdi?» I dette ligger en teori om at digitalisering er en reise, noe man tar steg for steg. Dette krever en langsiktig plan og et tydelig målbilde. Dette er en forutsetning for å bygge en realiseringsstrategi bestående av et knippe mindre og håndterbare prosjekter. Ikke bare er dette en økonomisk gunstig digitaliseringsstrategi, det er også mindre risikofylt.
Som jeg var inne på består ERP-faget av flere disipliner hvorav det teknologiske er en av de mest sentrale. Opp gjennom årene har jeg brukt mye tid på å studere den teknologiske utviklingen fra de tradisjonelle on-premise arkitekturene til dagens skybaserte modeller (SaaS). Det jeg har merket meg er at kundene har problemer med å skille mellom de mange ulike variantene av leveransemodeller som ligger bak det store begrepet SaaS (Software-as-a-Service). Dette er lett å forstå, fordi produsentene av disse tjenestene ikke er særlig flinke til å beskrive og forklare særtrekkene ved sin egen tjeneste. I bunn og grunn handler SaaS om ressursdeling. Med begrepet «ressurs» mener jeg (1) Programkoden, (2) Databasen og (3) Infrastrukturen (datakraften). I et systemteorietisk perspektiv handler dette om grad av Multi-Tenancy. Begrepet Tenant betyr leietager, hvilket peker mot at kunden leier ressurser. Dersom mange kunder (multi) leier den samme ressursen tenderer det mot en multi-tenancy arkitektur. Den økonomiske teorien forteller oss at å dele ressurser er økonomisk gunstig. Det motsatte er en såkalt single-tanant modell uten ressursdeling, noe vi ofte betegner som en «privat sky» (Private Cloud). Uni Micros løsning «Uni Economy» er et typisk eksempel på en ekte SaaS-løsning som er «født i skyen» og der alle ressurser kan deles.
Et interessant poeng, som jeg også nevner i boken, er Uni Micros SoftRig konsept som bygger på en Headless-arkitektur. Da er vi inne i nok et krevende teknisk landskap. Headless betyr «hodeløs». Det betyr i praksis at man har skilt den funksjonelle programkoden og presentasjonslaget mot sluttbruker. Disse to lagene kobles sammen ved hjelp av API-punkter. La oss ikke gå for langt ned i disse detaljene, men det viktige er at dette skaper meget store muligheter for å bygge nøyaktig det presentasjonslaget (brukerflaten) man måtte ha behov for. Dette er en type tilnærming til ERP som jeg mener Uni Micro er rimelig alene om i markedet. Foruten Uni Economy, bygger også Sparebank1 Bank+Regnskap og DNBregnskap på SoftRig og beviser teorien i praksis. Hittil har denne arkitekturen (Headless) vært mest brukt innen netthandel. Der har den dominerende arkitekturen vært headless de siste årene. Eksempelvis i Magento 2 som er en av de ledende handelsplattformene i markedet.
Men la oss ta et skritt tilbake: Det som kjennetegner et godt ERP-system i 2022 er (meget) kort oppsummert følgende:
God kapasitet for å støtte forretningsprosessene (prosesskapasitet)
God kapasitet mht. å knytte seg til omgivelsene (integrasjonskapasitet)
God kapasitet mht. å tilpasse brukerflaten til ulike roller i virksomheten
La oss bare slå fast at integrasjonskapasitet er en kritisk suksessfaktor. Jeg tenker at det i praksis handler om evnen til å integrere seg mot andre systemtjenester kunden måtte ha. Jeg ser en klar tendens til at selv relativt små virksomheter støttes av et bredt spekter av SaaS-tjenester. Tanken om at «alt» kan løses i ett ERP-system er ikke lenger en realistisk tilnærming. I tillegg må løsningene kunne integreres enkelt mot banker, myndigheter og for ikke å glemmeandre aktører i verdikjeden. Et lite apropos er at norskutviklede ERP-systemer har et særlig fortrinn når det gjelder håndtering av pengestrømmer. Her er vi faktisk verdensledende.
I «gamle dager» snakket vi mye om GUI (Grafisk brukergrensesnitt). I dag snakkes det om brukeropplevelse. Dette er et positivt ladet begrep. Ideelt sett skal opplevelsen være inspirerende og attraktiv. Kort sagt tilpasset mine behov. Helt konkret vil en moderne brukerflate inkludere relevant styringsinformasjon (f.eks. grafiske KPI-er), funksjoner og ikke minst varslinger (du har en oppgave som må utføres!). Det er dette som vi med en fellesbetegnelse kan kalle en rik brukerflate. I en Headless-arkitektur er spillerommet meget stort.
Jeg gleder meg til å følge markedet fremover, og man skal ikke se bort fra at boken må oppdateres om ikke så altfor lenge. Ting skjer!