God service blir aldri gammeldags!
– Uni Micro, værsågod? Når du ringer til oss og hører denne setningen, er sjansen stor for at du enten snakker med Aud Almenningen (55) eller Linda Tollefsen (63). De to superblide damene har vært hos Uni Micro siden henholdsvis 1997 og 2000, og i dag jobber de vekselvis med salg – og på sentralbordet.
– Vi bor begge nært hovedkontoret i Modalen. Linda bor et par minutter herfra, og selv bor jeg en mil unna og har verdens finest reisevei til jobben. Det er som å kjøre i et maleri, med vakker natur på alle kanter, forteller Aud.
I og med fartstiden de begge har – vi snakker jo godt over 40 år til sammen – må vi spørre hva som er hemmeligheten bak et langt og lykkelig arbeidsforhold. Ifølge Aud handler det mye om kultur og lederstil.
– I Uni Micro er vi involvert i alt som skjer og alle beslutninger. Det gjør at vi får eierskap til bedriften. Vi er med og vi er stolte av det vi får til. Ting forandrer seg – vi leverer levende produkter, og både vi og markedet forandrer seg. Så det blir aldri kjedelig å jobbe her.
Linda nikker og er enig.
– Jeg kan skrive under på det samme. Det er en fantastisk reise jeg har fått være med på, og det har vært en enorm utvikling. Jeg har som motto å lære meg noe nytt hver dag, og det får jeg gjort her. Så jeg er stolt over å være en del av en bedrift som har produsert og vært med så lenge. Og så setter jeg pris på at vi har mulighet til å kjøpe oss inn i bedriften vår.
Hun legger også vekt på trivselen, med unge og gamle, kvinner og menn i skjønn forening.
– Vi har det gøy sammen utenom arbeidstid også, og det er mye sosialt som skjer. Så vi gleder oss til å gå på jobb hver dag!
– Hans Jørgen var en visjonær
La oss spole tilbake til begynnelsen. For hvordan fikk damene jobb i Uni Micro i sin tid?
– Jeg hadde vært 23 år i helsesektoren. Så hoppet jeg rett inn i et vikariat fordi det var en her som skulle ut i permisjon. Da jeg skulle tilbake til min gamle jobb etter et år, fikk jeg spørsmålet “Men vil du det, da?” Så ble jeg tilbudt fast stilling, og siden har jeg blitt her, smiler Linda.
For Aud sin del var det en litt utradisjonell vei inn. Hun bodde nemlig i England, og jobbet for SSAFA (Armed Forces Charity). I tillegg har hun bakgrunn fra turisme og reiseliv.
– Jeg hadde bekjente i Modalen som visste at jeg hadde lyst til å flytte tilbake til Norge. Uni Micro hadde vunnet sin første test i PC World, og trengte folk. Da fortalte de jeg kjente om jenta fra Voss som ville hjem igjen, og så fikk jeg jobb her som ansatt nummer seks – uten søknad og uten intervju.
Det er umulig å komme inn på Uni Micro på denne tiden uten å snakke om gründeren av Uni Micro, Hans Jørgen Neset.
– Han var en god kamerat av meg og mannen min, og det var han som ansatte meg. Jeg var nummer 20 inn dørene, i 2002 var vi 30 og nå er vi over 100. Da jeg begynte var det ingen konsulenter her som reiste ut til kundene. Hans Jørgen gjorde alt selv og kjørte land og strand rundt i bilen sin – eller snakket med dem på kontoret. Det var en flat struktur, og han var lun, raus og inkluderende. Hver morgen gikk han alltid inn til hver og en av oss og slo av en prat, og han plukket blomster fra egen hage som ble satt på sentralbordet, forteller Linda.
– Det hører med til historien at Hans Jørgen var veldig fremsynt, rett og slett en visjonær. Vi jobber med ting i programmene i dag som han snakket om allerede på 90-tallet, sier Aud.
Linda snakker også om hvordan han innga tillit, og lot lokale ungdommer prøve seg i jobb selv om de ikke hadde utdanning. På den måten kunne han se om de hadde en interesse for data.
– Så det er mange som har vokst opp i Uni Micro, skyter Aud inn og fortsetter.
– Familiene ble jo involvert. Da jeg begynte her var barna mine små, og minstemann kunne knapt snakke. Men han var så mye her at hjemme hos oss het det ikke mikrobølgeovn, men Uni Micro-bølgeovn, ler hun.
Frøken Detektiv og moppevask
Når man har svart på tusenvis av telefoner gjennom mange år, er det ikke til å unngå at det oppstår en del pussige episoder. Når vi spør om Aud og Linda har noen de vil dele med oss, kommer historiene som perler på en snor. Men som de selv sier med en latter “Det er ikke alt som går an å nevnes i denne sammenhengen”. Og det forstår vi.
Aud begynner med å fortelle litt mer om Hans Jørgen.
– Han var en spøkefugl, og humoren var alltid med. Da jeg begynte å ta telefoner pleide han ofte å tulleringe, og han utga seg gjerne for å være ulike personer som skulle kjøpe programvare. Men etter hvert fikk vi skjerm på telefonen som viste mobilnummeret som ringte, så da ble han jo avslørt når han prøvde seg.
Andre historier starter med feiloppringinger – noen er smått dramatiske, mens andre er desto morsommere.
– Det ringte en gang en dame som hadde pustebesvær og hørtes veldig dårlig ut. Jeg beklaget og sa hun hadde kommet feil, og ba henne om å ringe legen sin. Men hun ga seg ikke, så til slutt måtte jeg finne frem nummeret. Og det var bra jeg fant det, for det hørtes virkelig ut som hun trengte akutt hjelp. Så det er litt sånn Frøken Detektiv-oppgaver innimellom, sier Linda, som tar en til på direkten:
– Og så var det en som ringte og sa “Nå skal du høre – jeg kjøpte en mopp av dere for en stund siden…” “Da tror jeg du har kommet feil – dette er Uni Micro, og vi selger økonomiprogrammer”, sa jeg. Han hørte ikke på meg, og spurte hvordan han skulle vaske den. Uansett hvor mye jeg prøvde, ga han seg ikke. Så det endte med at jeg rett og slett forklarte ham hvordan han skulle vaske moppen, og da ble han fornøyd, ler hun.
– Ellers er det det å være nær kundene som gjør at jeg trives så godt, fortsetter Aud.
– Vi hadde en kunde fra Sunnmøre som ringte en eller to ganger i året, og da begynte han alltid med “Du hører vel hvem det er?” Og så sa han ikke noe mer. Men jeg klarte å huske ham hver gang, så da fikk vi en fin start og vi fikk snakket om det han egentlig ville, sier hun – og forteller at de ikke har glemt kremmerånden i seg.
– Når det er feiloppringinger, prøver vi likevel å få solgt noe – vi sitter jo tross alt på salg også.
Og så ler de igjen.
Kundene er det viktigste vi har
Vi begynner å trekke linjene tilbake til nåtiden, og spør hva som er de største forskjellene på å jobbe i Uni Micro før og nå. Linda forteller at da hun begynte, var Uni Micro som en storfamilie.
– Jeg satt kun på sentralbordet og hadde full kontroll på hvor alle var og hvem de var. Nå har vi blitt store, ting har blitt mer komplisert og med nye tider har det kommet ny teknologi. Utviklingen har vært enorm. Jeg har lært noe nytt hver eneste dag jeg har vært her, og spesielt de siste årene når jeg har jobbet med salg. Vi må være selvgående og finne ut av ting, så da har god erfaring kommet godt med.
Foto: Britt Farestveit
– Det som er spennende med denne jobben er at vi stagnerer ikke. Vi har et krav om at vi skal utvikle oss, og det ønsker vi også å gjøre. Når markedet, produktene og kundene forandrer seg, må vi gjøre det samme. Vi har solide og gode produkter med nytenkende og moderne løsninger, og med den tryggheten i bakhånd har vi en stor stolthet i det vi leverer, smiler Aud.
Men all data, teknologi og utvikling til tross – de to damene er skjønt enige om at menneskene fremdeles er det viktigste.
– Oppi alt dette er det viktig å ta vare på kundene våre – det er de vi lever av, og vi behandler dem slik vi selv vil bli behandlet. Og gjerne det lille ekstra. En fornøyd kunde sprer jo gjerne ordet til andre, som da kanskje blir nye kunder, sier Linda.
Aud nikker bekreftende.
– Noe av det jeg holder fast ved er at god service aldri blir gammeldags. Vi liker å holde nær kontakt med kundene våre, og nå ut til mennesker. Hans Jørgen sa at det er vel så viktig å ta vare på en eksisterende kunde, som det er å få en ny.
Vil ha flere gode år i Uni Micro
Etter så mange vakre ord blir det jo et ledende spørsmål, men vi våger likevel å spørre om damene trives hos Uni Micro – og satser på flere gode år?
– Ja, ja! sier de begge i kor.
– Jeg har kommet i den alderen at jeg tar ett år av gangen, men jeg satser på å fortsette noen år til, forteller Linda før Aud får det siste ordet:
– Det er en morsom og utfordrende jobb, og det skjer nye ting hver dag. Hadde det vært det samme hver dag i 24 år, ville jeg ikke blitt her. Jobben er fremdeles spennende, og jeg liker spesielt godt kontakten med kundene.
Takk for en herlig samtale, Aud og Linda! Det var veldig hyggelig å snakke med dere, og vi håper dere blir hos oss i Uni Micro i mange år. :-)