Organisering av landbruksvirksomhet
Hvordan bør et landbruksforetak organiseres – som enkeltpersonforetak (ENK) eller aksjeselskap (AS)? I Norge drives de aller fleste gårder som ENK, men hvorfor er det slik når risikoen i utgangspunktet er større? Her ser vi nærmere på regelverk, eierskap og risiko i landbruket.

Landbruk i tall
I Norge finnes det rundt 182.528 landbrukseiendommer og 37.267 aktive landbruksbedrifter (2024). Til sammenligning er det totalt nærmere 400.000 aksjeselskaper og like mange enkeltpersonforetak i landet. Mens fordelingen nasjonalt er omtrent 50/50 mellom AS og ENK, ser bildet helt annerledes ut i landbruket: Her er nesten alle organisert som enkeltpersonforetak.
Konsesjonsloven bestemmer eierskapet
Grunnen til dette ligger i konsesjonsloven, som regulerer hvem som kan eie landbrukseiendommer. Hovedmålet er at jord og skog skal eies og drives av mennesker som selv bor på gården (boplikt) og driver den aktivt (driveplikt). Derfor er det svært sjelden at selskaper får konsesjon til å eie gårder. Det gjør at landbruket skiller seg klart fra annen næring i Norge.
Risiko i landbruket
Normalt vil en vurdering av selskapsform handle mye om risiko. For eiendomsselskaper er det vanlig å velge aksjeselskap, nettopp fordi aksjonærene kun risikerer den kapitalen de har skutt inn. I landbruket derimot stilles hele gården som sikkerhet. Ofte ligger både våningshus og andre boliger til familien som en del av pantet.
På papiret virker dette risikabelt. En konkurs kan i teorien koste bonden alt. Men i praksis er landbruket kjent for å være en stabil næring, med lav konkursrate og høy betalingsmoral. Selv om inntjeningen ofte er beskjeden, er bonden en trygg låntaker for banken.
Stabilitet fremfor vekst
En annen årsak til at ENK er så vanlig, er at gårdsdrift sjelden handler om å tiltrekke seg investorer eller vokse raskt. De fleste bønder har som mål å drive stabilt, ta vare på gården og sikre et rimelig utkomme til familien. Aksjeselskapsformen, som er godt egnet for vekstbedrifter, gir derfor liten merverdi for de fleste gårdbrukere.
Oppsummering
At landbruket nesten utelukkende drives som ENK, er ikke tilfeldig. Regelverket gjør at eierskap må ligge hos enkeltpersoner, og næringen har vist seg stabil nok til å tåle den høyere risikoen. For bonden betyr det at personlig eierskap fortsatt er normalen – og sannsynligvis vil være det i overskuelig fremtid.

Vi har prøvd å tenke på sluttkunden. Det er både bønder og regnskapsfolk. Det har vært en balansegang.


Ønsker du å vite mer?
Se vårt webinar om lanseringen av Unimicro Landbruk