Elene (31) og Amanda (27) er med i Morpheus-teamet i Unimicro
Navnet gir assosiasjoner til Matrix og noe mystisk og hemmelig. – Vi skal være «first movers» på AI, sier produkteier Elene Marie Espeland (31) i Unimicro.
Lange svarte skinnfrakker. Solbriller. Blå og røde piller. Nuller og enere som fyker over skjermen. Lukkede rom der de ansatte går rundt i en virtuell virkelighet. Ok, det er kanskje ikke akkurat sånn hverdagen til Morpheus-teamet i Unimicro er, men inspirasjonen bak navnet er tydelig inspirert av Laurence Fishburnes karakter fra Matrix-filmene.
– Siden vi jobber med AI, er Matrix passende tematikk, og Morpheus er også en av de kuleste karakterene i filmen, så det var naturlig å velge han til å representere oss, sier produkteier Elene Marie Espeland (31) i Unimicro Plattform.
Vi har pratet med henne og UX-designer Amanda Værøy (27) for å få vite mer om prosjektene de jobber med.
– AI en del av verktøykassen
Morpheus-teamet ble opprettet i februar, etter at Unimicro så behovet for å samle innsatsen rundt AI. Morpheus-teamet holder til i Haugesund og Bergen, har fått midler fra SkatteFUNN og jobber hovedsakelig med innovasjon og utvikling – inkludert kunstig intelligens (AI).
– Visjonen er å jobbe med plattformen og definere verktøykassen for å utvikle applikasjoner i Unimicro. Vi skal tilrettelegge for en ny måte å jobbe på, der vi bruker AI som en del av verktøykassen. Vi skal tilrettelegge for de andre utviklerne i Unimicro, og vi skal være «first movers» på AI og akselerere den teknologien inn i Unimicro-systemet, forteller Espeland.
Hun er selv fra Haugesund, er utdannet sivilingeniør innenfor kybernetikk og robotikk fra NTNU og har jobbet i Unimicro siden 2022.
– Jeg har derfor hatt en del fag med AI og maskinlæring på studiet. Så det er derfor veldig spennende å se dette bli brukt i praksis nå, forteller hun.
Sentral i Morpheus-teamet er også UX-designer Amanda Værøy fra Karmøy. Hun har studert medie- og interaksjonsdesign ved Universitetet i Bergen (UiB).
– Jeg har alltid vært glad i komplekse systemer og hvordan gjøre det komplekse enkelt. Jeg liker å grave ned i de tingene og har empati for de folkene som skal holde på med dette og bruke det. Unimicro har ganske store komplekse regnskapssystemer, så jeg var glad for at jeg fikk muligheten til å begynne her, sier Værøy.
Hun begynte i januar 2025 og har blitt kastet rett inn i det.
– Det er veldig spennende å få være med på Morpheus-teamet og jobbe med AI og innovasjon. Folkene på Haugesund-kontoret er veldig kjekke, og det er gøy å kunne diskutere teknologi med folk her. Det er veldig mange flinke ansatte, som har veldig mye kunnskap, så det har vært gøy å «grave litt» i forskjellige hjerner, smiler Værøy.
– Ressurssterkt team
Hun er veldig imponert over sammensetningen av Morpheus-teamet.
– Jeg føler det er et ressurssterkt team. Folk har veldig mange tidligere erfaringer, og mange har lang tid innenfor teknologibransjen. Teknologi er flytende. Det endrer seg hele tiden. Enten må du være med på bølgen, eller så må du hoppe av. Her er folk godt oppdatert, de kan mye, de har god interesse, og du ser lidenskapen hos dem, som gjør at det å sitte å høre på og diskutere er spennende og kjekt, sier Værøy.
Espeland får virkelig bruke bredden i kompetansen sin i rollen som produkteier.
– Hovedoppgavene mine er å utforme strategi og retning for teamet, prioritere og få ressurskabalen til å gå opp. I tillegg får jeg være «hands on» i teamet ved å være med på å undersøke brukerens behov, utforske ny teknologi og bli med på «proof of concepts», og forhåpentligvis kode litt mer etter hvert, oppsummerer hun.
Produktsjef Jon Terje Aksland sier teamet består av en rekke kompetente Unimicro-folk i tillegg til Espeland og Værøy. Blant annet er sjefsarkitekt Sveinung Farestveit (som la mye av grunnlaget for de forskjellige Unimicro-versjonene) med, teknologileder for front-end, Anders Urrang, UX-designer Marianne Nagell og forretningsutvikler Mimmi Klingborg.
– Det er et stort team, og vi kommer til å koble på enda en utvikler. Morpheus-teamet skal jobbe med avgrensede prosjekter som skiller seg fra resten av bedriftens utvikling, forklarer Aksland.
Flest kvinner i Morpheus-teamet
Han har også bitt seg merke i en ny utvikling: Det kommer stadig flere «techkvinner» inn i bedriften.
– Morpheus er det første teamet i Unimicro som har flest jenter. Det er kult at det er så teknisk tunge ting også, sier han.
– Det støttes 100 prosent. Det er kjekt at det er flere jenter som har lyst til å jobbe med teknologi, og det er kjekt at damene får en mer sentral rolle. Jeg kommer selv fra et studium der det var omtrent 10 jenter og 90 menn. Vi ser i Unimicro at vi får flere og flere kvinnelige utviklere, istemmer Espeland.
– Hvordan var det på studiet ditt, Amanda?
– Hos meg var det egentlig ganske 50/50. Med mangfold så handler det om flere ting enn bare kjønn, for eksempel etnisitet og religion. Det er kjempeviktig når du skal kjenne folk, lære folk å forstå, da trenger du forskjellige synsvinkler. Du får det beste resultatet når du hører på alle perspektiver. Vi har et team der det er godt fordelt på kjønn, og da tar vi inn flere synsvinkler, sier Værøy.
Jobber med smart assistent
Prosjektet har en foreløpig varighet på to og et halvt år og er beregnet til 22 000 timer. Den offisielle tittelen på SkatteFUNN-prosjektet er «Innovativ sammensmelting av bank- og regnskapstjenester for optimal kundetilpasning».
En av tingene Morpheus-teamet jobber med, er en agent i regnskapssystemet.
– Helt konkret jobber vi med en assistent. Det er ikke helt overraskende. Den vil være mye smartere enn en chatbot. Assistenten kan gjennomføre oppgaver som vanligvis er manuelle, og den kan veilede i kontekst. Det er det som gjerne kalles agent eller «Operator», sier Aksland.
Aksland oppsummerer tiden framover slik for Unimicro:
– 2025 er det året vi skal ta AI inn og vise at vi er framme i skoen! Det vises tydelig i SkatteFunn-prosjektet også. Det er Kjartan (Solvi, CEO) sitt tydelige oppdrag. Han blander seg ikke inn i hva vi gjør, og det er vi glade for, humrer Aksland.
– Det vi gjør i Morpheus-teamet, er veldig brukerdrevet. Det vi egentlig fokuserer på, er: Hvor er den kognitive lasten til brukeren i systemet? Hvor er det brukeren søker hjelp? Klarer vi å redusere supportbehovet? Og vi ønsker også at vi kan gjøre det enklere for «gjør-det-selv-brukeren» å ta mer av regnskapet enn han gjorde før vi startet dette prosjektet.
Framtiden er automatisering, slår han fast.
– De regnskapsførerne som ikke innser at de må slutte med manuelle føringer, får et «KODAK moment» ganske snart. Vi må ta én og én ting om gangen, men at vi kan helautomatisere et regnskap i løpet av noen år, er jeg helt sikker på!
Les også: Slik jobber vi med AI og regnskap